Hvitvasking i næringslivet: Metoder, konsekvenser og tiltak

Hva er hvitvasking av penger?

Hvitvasking går ut på å skjule ulovlige inntekter ved å integrere dem i den legale økonomien – altså få dem til å fremstå som lovlige. Dette utføres av kriminelle for å kunne dra nytte av pengene uten å vekke mistanke, og innebærer ofte flere steg for å skjule pengenes egentlige opprinnelse.

Prosessen innebærer at kunden må gi informasjon om seg selv, som navn, adresse, fødselsdato, og fremlegge gyldig ID (som pass eller førerkort). Noen ganger må de også forklare hvordan de tjener pengene sine, spesielt ved store transaksjoner.

Hensikten med KYC er å sørge for at selskaper vet hvem de gjør forretninger med, slik at de kan følge lover og regler.

Hvordan skjer hvitvasking i praksis?

Hvitvasking kan enten gjennomføres for andre, eller for å sikre utbytte av egne straffbare handlinger. Det finnes mange måter å gjennomføre det på. Noen vanlige metoder inkluderer:

1. Smurfing

Smurfing er en metode der et stort pengebeløp deles opp i mange små innskudd eller transaksjoner, ofte under grensen for hva som ville utløst mistanke hos banker og myndigheter. Dette skjer gjerne i den tidlige fasen av hvitvasking, hvor målet er å få de ulovlige midlene inn i det finansielle systemet uten å vekke oppmerksomhet.

2. Stråmenn

Ved å benytte stråmenn som mellomledd kan hvitvaskeren kamuflere hvem som egentlig er avsender og mottaker av midlene. Et eksempel er når en kriminell bruker en venn eller slektning til å stå som offisiell eier av eiendom eller bankkontoer, mens den kriminelle kontrollerer pengene. 

3. Shell-selskaper

Når noen oppretter et selskap uten reell virksomhet kun for å flytte penger fra ett sted til et annet, kalles dette shell-selskaper. Selskapet kan brukes til å motta store pengebeløp og deretter overføre dem videre, slik at det blir vanskelig å spore opprinnelsen. For eksempel kan kriminelle overføre penger gjennom et shell-selskap i utlandet, og deretter plassere dem i en lovlig virksomhet.

4. Layering

Layering innebærer å skjule opprinnelsen til pengene gjennom mange komplekse transaksjoner. Det kan være at pengene først overføres fra en konto i et land til en annen konto i et annet land, og deretter deles opp ytterligere for å sendes til nye kontoer. Denne prosessen kan gjentas flere ganger, slik at sporene til pengenes opprinnelige kilder blir svært kompliserte å følge.

5. Kontantintensiv virksomhet

Ved kjøp av virksomheter der mye av inntektene er i kontanter, kan kriminelle blande ulovlige penger med virksomhetens lovlige inntekter slik at de fremstår som legitime. Eksempler på slike virksomheter kan være restauranter og bilvaskerier. 

6. Kjøp av luksusvarer

Hvitvasking kan også skje gjennom at ulovlig anskaffede midler investeres i ulike eiendeler, som kunst eller biler. Disse eiendelene selges deretter videre, for å gi et inntrykk av lovlig inntekt.

7. Kryptovaluta

Kryptovaluta kan brukes til å overføre midler utenom banksystemet. En kriminell kan kjøpe kryptovaluta med ulovlige midler og sende den gjennom "mixing"-tjenester for å skjule opprinnelsen. Til slutt konverteres kryptovalutaen tilbake til kontanter, slik at pengene fremstår som "renset" og blir vanskeligere å spore.

Hvilke konsekvenser kan hvitvasking få?

Hvitvasking er ulovlig fordi det gir kriminelle muligheten til å bruke penger fra straffbare handlinger, og ved å skjule denne opprinnelsen kan midlene bidra til å finansiere videre kriminell virksomhet. Hvitvasking kan dessuten få konsekvenser for bedrifter som blir ufrivillig involvert.
Dette skaper flere alvorlige problemer på både bedrifts- og samfunnsnivå:

Økonomisk ustabilitet:

• Når store summer fra ulovlige aktiviteter integreres i den legale økonomien, kan det føre til økonomisk ubalanse og økt inflasjon i enkelte sektorer.

Hindring av rettferdig konkurranse:

• Hvitvasking gir kriminelle en urettferdig økonomisk fordel, ettersom de kan operere med urealistisk lave kostnader. Dette kan skape skjev konkurranse i markedet, og gjør det vanskeligere for seriøse aktører å overleve.

Korrupsjon:

• Hvitvasking kan bidra til økt korrupsjon, ettersom kriminelle kan kjøpe seg innflytelse eller beskytte seg mot oppdagelse ved å bestikke offentlige aktører. Dette skader tillit til myndigheter og finansinstitusjoner, som er avhengige av denne tilliten for å fungere optimalt.

Skade på bedrifter og omdømme:

• Bedrifter som blir ufrivillig innblandet i hvitvaskingsaktiviteter kan få betydelige konsekvenser. De kan miste kunder, samarbeidspartnere og tillit, hvilket kan føre til økonomiske tap og redusert omdømme. I tillegg kan de stå overfor juridiske konsekvenser, selv om de ikke har vært klar over de ulovlige transaksjonene.

Juridiske sanksjoner og straffer:

• Både enkeltpersoner og bedrifter som blir involvert i hvitvasking, enten bevisst eller uvitende, risikerer strenge straffer. Straffene kan variere fra bøter til fengselsstraff for ansvarlige ledere og ansatte. Bedrifter kan også bli pålagt strengere tilsyn, eller i verste fall tvangsoppløses hvis de anses som en risiko for økonomisk kriminalitet.

Slik forhindrer du hvitvasking

Anti-hvitvaskingsloven krever at alle selskaper implementerer rutiner og systemer for å forhindre hvitvasking. Skulle det likevel skje, kan det være avgjørende å samarbeide med myndighetene og gjennomgå prosesser for å forbedre interne kontroller.
Loven inkluderer:

KYC (Know Your Customer):

• Å identifisere og verifisere kundens identitet for å sikre at de ikke er involvert i kriminelle aktiviteter.
  PEP (Politisk Eksponerte Personer): PEP-sjekker fokuserer på personer i høye offentlige stillinger, som kan være mer utsatt for korrupsjon og hvitvasking.

Risikovurdering:

• Bedrifter må kontinuerlig vurdere risikoen for hvitvasking i sine kundetransaksjoner for å tilpasse sine kontroller.

Rapportering av mistenkelige aktiviteter:

• Mistanker om hvitvasking må rapporteres til Økokrim, slik at myndighetene kan etterforske saken.

Opplæring og revisjon:

• Ansatte skal få opplæring i å gjenkjenne hvitvasking, og bedriftene bør regelmessig kontrollere at prosessene fungerer.

Forhindre hvitvasking ved hjelp av regnskapet

Effektive interne kontroller er viktig for å forhindre hvitvasking. Dette innebærer blant annet bruk av regnskapsprogrammer, som gjennom kan synliggjøre og direkte forhindre hvitvaskingsforsøk. Programmet kan for eksempel sette grenseverdier for transaksjoner, kreve manuell godkjenning for store beløp, og følge opp kunder med høy risiko. Integrerte KYC- og PEP-sjekker sikrer verifisering av kundedata, mens automatiske rapporteringsverktøy gjør det enkelt å dokumentere og varsle om mistenkelige transaksjoner. Ved å støtte kontinuerlige risikovurderinger og sporbarhet bidrar programmet til en tryggere økonomisk styring og reduserer risikoen for utilsiktet involvering i hvitvasking.