I februarutgaven (2021) av Aftenposten Innsikt skriver frilansjournalist Henrik Pryser Libell en spennende sak om begrepet ‘sirkulær økonomi’.

Begrepet sirkulær økonomi beskriver et alternativ til den lineære økonomien slik vi kjenner den i dag - nemlig at varer og produkter ikke bør ha så lang levetid fordi økt forbruk skaper økonomisk vekst. Ideen bak lineær økonomi tilskrives newyorkeren Bernard London, som rett etter den amerikanske depresjonen skrev et essay om “planned obsolescence” som et tiltak for å få økonomien tilbake på rett kjøl. Litt enkelt oversatt er det dette vi i Norge kaller ‘bruk og kast"-konseptet. Produserer man et par sko som varer et år eller to, vil forbrukeren snart komme tilbake og bruke mer penger på et nytt par.

En smart tankegang der og da, for et land hvis økonomi lå brakk? Helt klart. En god, langsiktig løsning? Sannsynligvis ikke.

Hva gjør vi når ressursene tar slutt?

Ettersom tiden gikk så man at verdens ressurser faktisk ikke var utømmelige. Både forurensning og ressursknapphet var noe politikere og verden generelt måtte ta innover seg som et alvorlig problem.

Økonomiske teoretikere har de siste tiårene jobbet med å utvikle en ny samfunnsøkonomisk modell som de mener kan løse problemet. I en sirkulær økonomi er tanken at man etterligner naturens kretsløp, der alt har sin plass og avfall har en funksjon i seg selv. I følge Miljødirektoratet er dette definisjonen;

“I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.”

Norge ønsker å være foregangsland

For EU har sirkulær økonomi blitt et viktig satsningsområde, og i Norge har Forskningsrådet gitt en svært stor støtte til arbeidet rundt sirkulær økonomi de siste årene.

Solberg-regjeringen har satt seg som mål om at “Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi”, og begrepet i seg selv har blitt et eget valgfag på flere høyskoler i Norge. Det har blitt foreslått å opprette Batteridirektivet, samt direktiver innenfor elektronikk, emballasje og tekstiler.

Selskaper som anser seg som sirkulære har dannet bransjeorganisasjonen Circular Norway, og mange selskaper jobber med utredninger for å se på alternativer i fremtiden.

En ny måte å tenke på

Helt siden ideen om 24SevenOffice ble født, har det vært en underliggende interesse og engasjement for bærekraftig utvikling.

- Vi har helt fra begynnelsen hatt som mål om å tilby en 100 % digital løsning for våre kunder, noe som gir - i tillegg til mange andre fordeler - en stor miljøgevinst, sier Stian Rustad, gründer og CRO i 24SevenOffice Norge.

24SevenOffice har investert tungt i solcelle-teknologi, som er en del av vårt løfte om å være en av de mest karbon-negative bedriftene i Skandinavia. Ved å bruke våre produkter og servere trenger ikke kundene våre tradisjonelle servere, som bidrar til et høyt CO2-utslipp. Hos oss blir alle data lagret i skyen.

- Med et 100 % skybasert system uten tradisjonelle servere sørger vi for en papirløs hverdag for over 60.000 bedrifter. Vi er også veldig stolte og glade for å ha blitt Miljøfyrtårn-sertifisert. Denne sertifiseringen sier noe om hvor vi er i dag, men den innebærer også at vi har gitt et løfte om å dedikere tid, ressurser og prioritere grønne valg i årene som kommer.

En sirkulær arbeidsklynge

Vår mangeårige samarbeidspartner Regnskap Norge har i flere år jobbet med sirkulærøkonomi. I 2019 ble Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge etablert, på initiativ av daværende administrerende direktør Christine Lundberg Larsen.

- I den sirkulære regnskapsklyngen jobber aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift, sier Hans Christian Ellefsen, leder for Teknologi og innovasjon i Regnskap Norge og fagekspert i den sirkulære regnskapsklynge.

Klyngen hjelper norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og bærekraftig drift.

- Bedrifter blir ilagt høyere skatter og avgifter ved å gjenbruke eller gi bort varer eller materialer, enn hvis disse kastes. Det betyr at det er dyrere for H&M å gi bort usolgte klær enn å kaste dem, forsetter Ellefsen.

Regnskap Norge har derfor foreslått for regjeringen ulike skatte- og avgiftstiltak, herunder å senke eller bare fjerne moms på utleie til forbrukere og reparasjoner av forbruksvarer.

24SevenOffice-gründer Stian Rustad er veldig glad for at ting virkelig begynner å røre på seg innenfor dette området.

- Fremtiden er nå. Dette blir ekstremt spennende å følge videre.

Vil du vite mer om 24SevenOffice’s tanker rundt miljøhensyn og bærekraftig utvikling?

Les mer her
Forfatter:

Minna Fjeldskår, Content Manager, 24SevenOffice Norway

Sist oppdatert Wednesday, September 8, 2021