Menneskene vil være uunnværlige, men i et samspill med teknologien

I Norge har vi tradisjon for såkalt medvirkning. Helt siden forløperne til arbeidsmiljøloven og Einar Torsrud sine studier på 60-tallet om hva som var viktig for medarbeiderne i en bedrift, har vi hatt tradisjon for å delta aktivt i bedriftens utvikling.

Ikke nødvendigvis et engasjement fra alle i alt - og ikke med makt til å ta ledelsens beslutninger, men med mulighetene til å ytre seg, mene noe, delta i et bedriftsdemokrati og ha en stemme. Og nettopp fordi vi er et samfunn med relativt små forskjeller, med tillit til hverandre, tillit til arbeidsgivere og tillit til myndighetene - vil vi ha muligheter til å tilpasse oss godt den utviklingen som nå skjer. Så kan man diskutere om vi skal fortsette å ha så utbredt tillit, hvem som fortjener tillit, og om en mer kritisk distanse bør utvikles, men uansett underbygger tillit produktivitet.

Et av verdens mest produktive land, men lav produktivitetsvekst!

Norge er et av verdens mest produktive land ref. Produktivitetskommisjonen (11. februar 2016). Og, det er muligens slik at nettopp tillit og medvirkning er det som har ført Norge frem til den posisjonen (ref. Roger Bjørnstad, Samfunnsøkonomisk analyse). Samtidig er det slik at produktivitetsveksten er lav. Noe må gjøres.
Et lands produktivitet måler virksomhetene og landets produksjon. Insentiver til den enkelte vil altså ikke øke et lands produksjon direkte selv om alt henger sammen og den enkeltes produktivitet vil påvirke den store helheten. Et lands produktivitet og forståelsen av dette er forøvrig ganske sammensatt, og man blir ikke helt enige om sammenhengene mellom A og B.

Den skandinaviske ledelsesmodellen: Empowerment

Kanskje er det slik at høy produktivitet henger sammen med den norske arbeidslivsmodellen, der organisasjoner tarifforhandler - og der makt hos partene i et samspill fastsetter hvilken fleksibilitet som skal gjelde i arbeidsmarkedet. Altså tillit og samarbeid.
Det er i så fall ikke i tråd med tradisjonell økonomisk tenkning, men like fullt kan det være slik at denne modellen og den såkalte skandinaviske ledelsesmodellen, faktisk er modeller som fungerer særdeles positivt også på produktivitet.

En medarbeiderorientert ledelsesfilosofi, der ledere har legitimitet og der nettopp legitimiteten forsterker engasjementet, innsatsen og hva den enkelte vil yte - er i tråd med studier av lederlegitimitet (Bulukin, Kristijane Cook, 2005 (nå Hvaal, Kristijane Cook) «Lederlegitimitet. En eksplorativ studie».) Beslutningene i vårt samfunn baseres ofte på konsensus, ansvar blir derfor enklere å delegere og myndighet inngår med ansvaret. En modell der det er lov - og faktisk mulig å ta initiativ til forbedringer - og der det er utbredt, viktig og anerkjent at medarbeidere løpende øker og fornyer kompetansen, og således bidrar i bedriftens utvikling. Empowermen blir en del av det organisatoriske bildet.

Utnytt mulighetene i digitalisering

I lys av dette - altså at vi har den arbeids- og ledelsesmodellen vi i utbredt grad har, i tillegg til høy produktivitet med lav produktivitetsvekst, er det mulige å tenke som følger:
Produktivitetsutviklingen som skal til - selv om nasjonens produktivitet måler bedrifter og land - må komme fra innsiden av bedriftene. Og ny teknologi som effektiviserer, blir kun effektiv dersom man i tillegg gjør grep, tar beslutninger, iverksetter og styrer bedriften slik at arbeidsprosessene blir mer effektive - fordi man faktisk implementerer en plan, en måte å jobbe på og gjennomfører endringsprosesser. Altså mer enn bare: «vi digitaliserer».

Konkurransekraften ligger med andre ord både i teknologiske systemer OG i evnen til å utnytte det potensialet som teknologien åpner for. Det nytter ikke å implementere nye digitale løsninger uten å lede, styre og utvikle arbeidsprosessene. De digitale løsningene er ikke effektive, bare fordi de er der. Det er muligheter som er tilgjengelige der bedriftene trenger arbeidskraft, kognitiv kapasitet, initiativ og vilje til å anvende mulighetene.

Selvledelse og forretningsutvikling

Den norske modellen med medvirkning, empowerment og utfordringer har vist seg å være en god løsning for mange. Modellen må imidlertid i enda større grad sees i sammenheng med selvledelse og forretningsutvikling nå fremover.
En evne til å utnytte ny teknologi står og faller med andre ord med ansattes evne til å forstå bedriften, snakke med hverandre i ytterligere utvikling - og sette opp teknologien hensiktsmessig. I fremtiden vil produkter og produksjonsutstyr snakke sammen på egen hånd via internett og skyløsninger. Men intelligente maskiner er ikke nok for å videreutvikle en bedrift som vil ha gode resultater i fremtiden. For å lykkes med dette, må det også foregå samspill og kreativitet mellom mennesker og maskiner - og mennesker med mennesker.

Økt konkurransekraft

Konkurransekraft vil kreve digitale verktøy som øker kapasiteten hos de som opererer og styrer verktøyene. Et samspill mellom produkt og produksjon, mellom teknologi og sammensetninger. Og det er godt mulig at det nettopp er den skandinaviske ledelsesmodellen og vår trening i å medvirke i bedriftene som viser seg å være viktig.

Altså høy grad av tillit, et samarbeid i å utvikle bedriften og delegering av ansvar og myndighet til de som står nærmest problemstillingene, og som dermed ofte bør beslutte. Empowerment.
Vi vil med andre ord kunne øke produktiviteten dersom den som har skoen på fortsatt får tillit, ansvar og beslutningsmyndighet. Der den enkelte får mulighet til å få mer ut av sin kompetanse i samspill med digitale løsninger.

Den kompetente medarbeideren

Men de digitale løsningene må forstås og læres for å se hvordan de optimalt kan brukes. Man må forstå for å se nye muligheter og forbedringspotensial for bedriften, nettopp fordi man vil, kan og tør å ta initiativ. I samspillet med kunstig intelligens, ligger nemlig den kompetente medarbeider - som tar beslutninger lokalt, som en av de viktige aktørene. I fremtiden vil flere beslutninger vil bli tatt av maskinene direkte - eller av personen som har kontroll over maskinene, eller i samspillet mellom aktører og algoritmene som har samlet data i maskinen.

En liten morsomhet på slutten kan dermed bli følgende:

Karl Marx (1818-1883) hevdet at arbeiderne ville ta kontroll over maskinene og dermed få utvidet makt. Det skjedde ikke på hans tid, men nå 150 år senere kan vi gå i retning av at den som har kontroll over teknologien og hvordan man kommuniserer med den og seg i mellom, får utvidet makt. Det kan fort bety arbeiderne, kompetansemedarbeiderne, de med business- og teknologiforståelse. BizTech. Mulig Karl Marx var inne på noe!