Aksjeloven

Norges aksjelov er en lovgivning som regulerer stiftelse, drift og andre viktige faktorer knyttet til aksjeselskaper. Loven er helt essensiell for å sikre en rettferdig og transparent virksomhetsstyring, samt beskytter interessene til alle involverte parter i et aksjeselskap.

Aksjeloven består av 21 kapitler som dekker alt fra krav til stiftelsesdokumentet og aksjekapitalen til organisering av styret og generalforsamlingen.

Hva er et aksjeselskap?

Et aksjeselskap – altså et AS – er et selskap med et begrenset personlig ansvar for eieren, og med bestemt kapital fordelt på en eller flere ulike andeler som kalles aksjer. 

Aksjonærene har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser eller gjeld. Det vil si at eiere har rettigheter som ansatte, forutsatt at de tar ut lønn.

Man kan også få inn kapital gjennom investorer som investerer i selskapet. 

Viktige aspekter av aksjeloven

Aksjeloven spesifiserer hvordan et selskap skal organiseres, med hensyn til styret og generalforsamlingen.

Loven dekker også salg og overdragelse av aksjer, selskapets ledelse, revisor og utbytte, forhøyelse og nedsettelse av aksjekapitalen, samt fusjoner og fisjoner av selskaper.

Forhold mellom aksjeeiere

Loven fastsetter også regler for forholdet mellom aksjeeiere. Dette inkluderer prosessen for salg av aksjer, hvem som kan kjøpe aksjer, og om det skal være flere aksjeklasser.

Selv om det er standardbestemmelser, som at alle aksjer skal ha lik stemmerett på generalforsamlingen, kan aksjeeierne avtale seg imellom å avvike fra disse. Dette bør likevel formaliseres i en aksjonæravtale eller vedtekter.