Hopp til innholdet

Aksjeloven

Aksjeloven er lovverket som regulerer aksjeselskaper i Norge, blant annet knyttet til hvordan selskaper kan stiftes, driftes og avsluttes. Loven sikrer også en rettferdig behandling av aksjonærer og klargjør pliktene til styret og daglig leder.

 Loven sikrer en rettferdig og transparent virksomhetsstyring, samtidig som den beskytter interessene til aksjonærer, ansatte og andre involverte parter. 

Hva inkluderer Aksjeloven?

  • Minimumskrav til aksjekapital
  • Retningslinjer for generalforsamling
  • Regler for styrets ansvar og handleplikt
  • Krav til økonomisk rapportering
  • Stiftelse av aksjeselskaper: Loven fastsetter krav til stiftelsesdokumenter, minimum aksjekapital og andre formaliteter ved opprettelse av et AS.
  • Organisering: Den beskriver strukturen for generalforsamling, styre og daglig leder, inkludert deres roller og ansvar.
  • Aksjer og aksjeklasser: Loven regulerer utstedelse, overdragelse og rettigheter knyttet til aksjer, samt muligheten for å ha ulike aksjeklasser med forskjellige rettigheter. 
  • Kapitalendringer: Den gir retningslinjer for økning eller reduksjon av aksjekapital, samt regler for utbytte og andre utdelinger til aksjonærene.
  • Fusjon og fisjon: Loven inneholder bestemmelser om sammenslåing og deling av selskaper, inkludert prosesser og krav til dokumentasjon.

 

Aksjeloven består av 21 kapitler som dekker alt fra krav til stiftelsesdokumentet og aksjekapitalen til organisering av styret og generalforsamlingen.

Stiftelse av aksjeselskap

For å stifte et aksjeselskap må du oppfylle visse krav som er fastsatt i Aksjeloven. Disse kravene inkluderer blant annet å lage et stiftelsesdokument, fastsette aksjekapital og registrere selskapet i Foretaksregisteret.

Minimumskrav:

  • Aksjekapitalen din må være minst 30 000 kroner.
  • Stiftelsesdokument: Dokument som inkluderer selskapsnavn, aksjefordeling og formål.

 

Et eksempel kan være tre gründere som ønsker å starte et teknologiselskap, som først må lage et stiftelsesdokument og innbetale aksjekapitalen på en sperret konto før de registrerer selskapet i Foretaksregisteret.

Generalforsamlingen

Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste organ, der aksjonærene samles for å ta viktige beslutninger.

Typiske beslutninger som generalforsamlingen avgjør:

  • Godkjenning av årsregnskap
  • Valg av styremedlemmer
  • Endringer i vedtekter

 

Et eksempel her kan være dersom selskapet ønsker å utvide virkomhetsområdet, krever dette et vedtak med to tredjedels flertall blant aksjonærene.

Styrets ansvar i henhold til Aksjeloven

Styret har et betydelig ansvar i aksjeselskaper. De skal sørge for forsvarlig drift, tilstrekkelig egenkapital og overholdelse av økonomiske forpliktelser.

Handleplikt ved økonomiske problemer

Dersom selskapets egenkapital blir redusert til under halvparten av aksjekapitalen, må styret iverksette tiltak, som kapitalforhøyelse eller nedskalering. 

Et eksempel kan være at et selskap har økonomiske utfordringer, og foreslår en emisjon for å tilføre ny kapital og unngå avvikling.

Aksjonærers rettigheter

Aksjeloven beskytter aksjonærene, inkludert minoritetsaksjonærer mot urettferdig behandling.

Retten til innsyn og medvirkning

  • Minoritetsaksjonærer kan kreve ekstraordinær generalforsamling. 
  • Aksjonærer har rett til å få tilgang til selskapets årsregnskap.

 

For eksempel: Hvis en stor aksjonær foreslår salg av en viktig eiendel, kan mindre aksjonærer bruke sin rett til å be om en ekstraordinær generalforsamling for å diskutere saken.

Hva er et aksjeselskap?

Et aksjeselskap – altså et AS – er en selskapsform hvor eierne har begrenset personlig ansvar. Selskapets kapital er fordelt på aksjer, og aksjonærene er kun ansvarlige for sine respektive aksjeinnskudd. Dette betyr at aksjonærene ikke er personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser eller gjeld. 

Aksjeloven regulerer hvordan aksjeselskaper skal stiftes, organiseres og drives.

 

Betydningen av aksjeloven for norske bedrifter

Aksjeloven er avgjørende for å sikre at aksjeselskaper operer innenfor klare juridiske rammer. Den beskytter aksjonærenes rettigheter, sikrer transparent i selskapsledelsen, og bidrar til tillit i næringslivet. 

For gründere og bedriftseiere er det avgjørende å forstå og følge aksjelovens bestemmelser for å unngå juridiske problemer og sikre bærekraftig drift.

Forhold mellom aksjeeiere

Loven fastsetter også regler for forholdet mellom aksjeeiere. Dette inkluderer prosessen for salg av aksjer, hvem som kan kjøpe aksjer, og om det skal være flere aksjeklasser.

Selv om det er standardbestemmelser, som at alle aksjer skal ha lik stemmerett på generalforsamlingen, kan aksjeeierne avtale seg imellom å avvike fra disse. Dette bør likevel formaliseres i en aksjonæravtale eller vedtekter.