Kantinetrekk

Kantinetrekk, eller lunsjtrekk, er en ordning der arbeidsgiveren trekker en del av den ansattes lønn som kompensasjon for subsidiert eller gratis lunsj som tilbys på arbeidsplassen. For mange ansatte kan dette være en praktisk og kostnadseffektiv løsning for å dekke matbehovet i løpet av arbeidsdagen., men det er også viktig å forstå hva det innebærer for både ansatte og arbeidsgivere.

Hvordan fungerer kantinetrekk?

Kantinetrekket kan være et fast beløp hver måned, men det kan også variere basert på hvor ofte den ansatte benytter seg av ordningen. Selve trekket administreres vanligvis gjennom lønnssystemet, og trekkes automatisk fra den ansattes lønn.
Arbeidsgiver kan dessuten velge å subsidiere deler av kantinekostnaden, slik at den ansatte betaler en redusert pris sammenlignet med hva de ville betalt for en tilsvarende lunsj utenfor arbeidsplassen. Kostnaden varierer avhengig av arbeidsplassens tilbud og avtaler med kantinetjenester.

• For eksempel kan arbeidsgiveren tilby lunsj til en kostpris på 100 kroner per dag, men bare trekke 50 kroner fra den ansattes lønn, noe som gir en gunstig avtale for ansatte som ønsker å benytte seg av kantinetjenestene.

Korrekt håndtering av kantinetrekk

For arbeidsgivere er det viktig å håndtere lunsjtrekk korrekt for å sikre at ansatte ikke blir urimelig belastet. Feilberegninger kan føre til misnøye blant ansatte, men kan også påvirke den totale lønnsutbetalingen. Lunsjtrekk bør være tydelig definert i arbeidskontrakten eller personalhåndboken, slik at det ikke er noen tvil om hvordan dette påvirker lønn.
Moderne lønnssystemer kan hjelpe arbeidsgivere med å holde oversikt over lunsjtrekk og integrere dette automatisk i lønnsutbetalingen. På den måten kan du som arbeidsgiver enkelt administrere og regulere ordningen uten risiko for feil.

Skatt og regelverk rundt kantinetrekk

I Norge finnes det regler knyttet til naturalytelser som gratis eller subsidiert kantine. I utgangspunktet regnes dette som en skattepliktig fordel, men det finnes flere unntak fra regelen, blant annet:

Frukt, juice, kaffe, te eller lignende kan betraktes som rimelige velferdstiltak og er skattefrie.
"Rimelig mat" i bedriftskantine regnes også som et velferdstiltak og er skattefritt dersom det tilbys til alle eller en stor gruppe ansatte i selskapet.
Når arbeidsgiver subsidierer råvarene anses det som et velferdstiltak, så lenge de ansatte dekker minst 50 % av arbeidsgivers kostnader for råvarene. Hvis de ansatte betaler mindre enn dette, blir fordelen skattepliktig.
Hvis ansatte betaler en lav egenandel, for eksempel 30 kroner per dag, kan dette redusere den skattepliktige fordelen.

Fri kantine?

Når ansatte får gratis mat på jobb og ikke betaler noen egenandel, benyttes satser for fri kost og losji for beskatning. I 2024 var satsen 52 kroner per dag for et fritt måltid.

Fordeler med kantinetrekk

• Attraktiv frynsegode: Tilbyr man en lunsjordning med kantinetrekk, kan dette være et frynsegode som tiltrekker potensielle ansatte og øker trivselen blant eksisterende ansatte.
• Arbeidsmiljø: En felles lunsjordning kan bidra til et bedre arbeidsmiljø, der ansatte får mulighet til å bygge relasjoner i en avslappet setting med felles lunsj. De slipper også å tenke på å ta med lunsj hjemmefra.
• Kostnadsbesparelser: Subsidiert lunsj kan være langt rimeligere enn å kjøpe lunsj andre steder, noe som gir ansatte et økonomisk insentiv til å benytte seg av ordningen.
• Enkelt å administrere: Med systemer som 24Busy og 24SevenOffice kan lunsjtrekk administreres sømløst, uten behov for manuell oppfølging hver måned.