Styremedlem

Et styremedlem er en person som er valgt til å sitte i styret til et selskap eller en annen organisasjon. Sammen med styrelederen og eventuelle andre medlemmer deler styremedlemmet ansvaret for å sikre at selskapet utfører sine oppgaver og oppfyller sine plikter. Styremedlemmet blir valgt inn i selskapets styre av generalforsamlingen og tjenestetiden varer vanligvis i to år, men selskapets vedtekter kan angi en annen tjenesteperiode etter eget ønske. Å inneha et verv som styremedlem kalles å ha et styreverv.

I enhver type selskap er det et krav om å ha et styre. I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (ASA) velges styremedlemmene av aksjonærene under generalforsamlingen. I andre typer selskaper og organisasjoner velges styremedlemmene av medlemmene under årsmøtet eller en tilsvarende prosedyre.

I et aksjeselskap (AS) er det tilstrekkelig med én person i styret (og denne personen blir automatisk styreleder). Antallet styremedlemmer utover dette bestemmes av generalforsamlingen. Det betyr at én person kan inneha alle formelle roller i et AS. Tidligere var det krav om å ha et varamedlem i styret, men dette kravet ble opphevet i 2013.

Styrehonorar

Som godtgjørelse for arbeidet kan styremedlemmer motta styrehonorar. Styrehonoraret er i praksis en form for lønn, og det medfører skatteplikt, arbeidsgiveravgift og krav om rapportering til myndighetene for norske styremedlemmer. Derfor gir det ingen økonomisk fordel å motta styrehonorar i stedet for lønn, spesielt hvis du også er ansatt i selskapet. I de fleste tilfeller er det heller ikke tillatt å fakturere styrehonoraret fra et annet selskap.

Styremøte

På styremøtene behandles saker som hører under styrets ansvar, inkludert driften, strategi og utvikling av selskapet, samt økonomi og regnskap.

Det finnes ingen fastsatt grense for hvor mange styremøter som må holdes, men anbefalingen er at styret innkaller til møter minst én gang hver fjerde måned for å sikre tilstrekkelig tilsyn med selskapets drift. Dette innebærer at den daglige lederen regelmessig rapporterer om den økonomiske situasjonen og utviklingen til styret. Utover dette holdes styremøter ved behov.

Styremøter kan avholdes fysisk, som telefon- eller videomøter, eller til og med via e-post. I utgangspunktet er det styreleders ansvar å kalle inn til styremøter, men denne oppgaven kan også delegeres til den daglige lederen. Ethvert styremedlem kan kreve behandling av spesifikke saker på møtet. Innkallingen til møtet, inkludert dagsorden og nødvendig dokumentasjon, må sendes ut minst én uke før møtet.

Styrelederen leder møtene og har ansvar for saksbehandlingen og beslutningene som fattes. Det anbefales at alle saker behandles på en strukturert måte, med en presentasjon, diskusjon og beslutningsfase.

Generelt er styret beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene deltar på møtet. En forutsetning er at alle styremedlemmene er innkalt til møtet. Ved behov for å avgjøre saker og ved stemmelikhet kan styrelederen utøve dobbeltstemme. Den daglige lederen har vanligvis ikke stemmerett med mindre vedkommende også er styremedlem. Den daglige lederen har talerett.

Dersom det er uenighet eller behov for å uttrykke en avvikende mening i forbindelse med et vedtak, kan styremedlemmene kreve at en protokolltilførsel blir gjort. Dette innebærer at den avvikende mening blir dokumentert i protokollen. Viktig å merke seg er at man må ha deltatt i behandlingen av saken for å kunne avgi stemme.