Hopp til innholdet

Merverdiavgift

Merverdiavgift er en avgift som pålegges ved kjøp og salg av varer og tjenester, og den spiller en viktig rolle for mva-registrerte bedrifter. Disse bedriftene legger til mva på salgene sine, samtidig som de får fradrag for mva de betaler ved innkjøp til virksomheten. Med andre ord fungerer mva verken som en inntekt eller en utgift for bedriften.

Vanligvis er det kun sluttforbrukere, altså vi som handler som privatpersoner, som pålegges en ekstrautgift i form av merverdiavgift når vi kjøper varer eller tjenester. Denne avgiften utgjør vanligvis 25 prosent av kjøpesummen. Det er imidlertid viktig å merke seg at bedrifter ikke alltid kan få fradrag for merverdiavgift på visse utgifter.
 

Tre standardsatser for mva

I Norge har vi tre standardsatser for mva:

  • Standard sats (også kjent som normal sats): 25 prosent. Dette er den generelle regelen som gjelder for alt som ikke har spesifikke unntak.
  • Næringsmidler (som inkluderer mat og drikke): 15 prosent.
  • Inngangsbilletter til museer, gallerier, osv., overnatting, persontransport, osv.: 12 prosent.
  • Satsen for råfisk (villtlevende marine ressurser): 11,11 prosent. Disse satsene kan endre seg fra år til år og fastsettes av myndighetene.

Disse kan endre seg fra år til år, og fastsettes av myndighetene.

Hvordan og når bør du registrere deg i mva-registeret?

Når du har solgt varer eller tjenester som faller under merverdiavgiftsplikten for totalt 50 000 kroner i løpet av de siste 365 dagene, blir du ansvarlig for å registrere deg i mva-registeret. Det er viktig å merke seg at all omsetning teller med i denne grensen på 50 000 kr. Derfor må du søke om registrering når du når denne terskelen.

Dersom du ikke har passert denne grensen, trenger du ikke å legge til mva på det du selger (og får heller ikke fradrag for mva på det du kjøper). Men hvis du allerede har sendt ut fakturaer mens du venter på godkjenning, må du etterfakturere mva når du blir mva-registrert. Hvis du derimot har en butikk og får betalt umiddelbart, trenger du ikke å etterfakturere.

For å bli mva-registrert, må du fylle ut Skatteetatens skjema for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Søknadsprosessen er enkel, og du trenger bare å svare på seks enkle spørsmål om bedriften din. Ifølge Skatteetaten blir de fleste søknader godkjent innen noen minutter, men behandlingstiden kan ta noen dager.

Terminer for innlevering av mva-melding

De fleste bedrifter sender inn sin mva-melding, også kjent som mva-oppgave, annenhver måned - totalt seks ganger i året. Det er viktig at mva-meldingen blir levert og at eventuell skyldig mva blir betalt senest en måned og ti dager etter utløpet av hver termin, med unntak av 3. termin.

Tidspunktene for å sende inn mva-meldingen er følgende:

  • Termin januar/februar – 10.april
  • Termin mars/april – 10. juni
  • Termin mai/juni - 31. august
  • Termin juli/august – 10. oktober
  • Termin september/oktober – 10. desember
  • Termin november/desember – 10. februar

 

I spesielle tilfeller kan det oppstå variasjoner i disse terminene, for eksempel hvis myndighetene endrer noen av fristene under koronapandemien i 2020.

Det er også mulig å søke om å levere mva-melding kun én gang i året (årsterminoppgave). I dette tilfellet er fristen 10. mars året etter inntektsåret (10. mars 2022 for regnskapsåret 2021). For å kunne levere en årlig mva-oppgave må du ha en omsetning på under 1 million, og ha levert og betalt mva innen fristene det siste året.

Hvordan levere mva-melding

Hvis du skal levere mva-meldingen manuelt gjør du det via Skatteetaten, og skjemaet RF-0002: Mva-melding for alminnelig næring. I dette trinnet skriver du inn de relevante tallene for grunnlaget og merverdiavgiftsbeløpene i de tilhørende feltene før du gjennomgår, signerer og sender inn skjemaet..

Etter at du har levert mva-meldingen, vil du få beskjed om du har en utestående mva-gjeld eller om du kan forvente en tilbakebetaling for den gjeldende perioden.

Varer og tjenester uten mva

Noen produkter og tjenester kan kjøpes og selges uten merverdiavgift (mva). Disse faller inn under enten fritak eller unntak fra mva.

Fritak fra mva: Fritak fra mva betyr at produktene eller tjenestene egentlig skulle vært belagt med mva, men myndighetene har bestemt at mva-satsen settes til 0 (nullsats). Selv om du er fritatt fra mva, må du likevel registrere deg i mva-registeret når du har nådd grensen på 50 000 kroner i omsetning. Du må også levere mva-melding og kan dermed få fradrag for mva på utgiftene dine uten å kreve inn mva. Eksempler på varer som er fritatt for mva er bruktbiler og bøker.

Unntak fra mva: Unntak fra mva betyr at merverdiavgiftsloven ikke gjelder for det du selger. Du trenger derfor ikke å registrere deg i mva-registeret, levere mva-melding eller få fradrag for mva på utgiftene dine. Unntakene for mva kan gjelde både spesifikke yrkesgrupper og spesifikke varer eller tjenester. Noen eksempler inkluderer helse- og sosialtjenester, undervisning og kulturelle tjenester. Hvis du er usikker på om virksomheten din er unntatt fra mva, bør du kontakte Skatteetaten for en vurdering.