Revisjon
Revisjon er en gjennomgang av et selskaps årsregnskap, for å kontrollere at det er ført i henhold til gjeldende lover og regler. Denne kontrollen utføres vanligvis én gang i året, av en revisor/et revisjonsselskap, når regnskapet er ferdig (på våren).
Dersom et selskap har revisjonsplikt, må en ekstern revisor (ofte et revisjonsselskap) foreta en kontroll av revisjonen. Det viktige å merke seg her, er at egentlig hvem som helst kan gjennomføre revisjonen. Som regel er det en revisormedarbeider som utfører den, men den som signerer revisjonsberetningen må være statsautorisert revisor (se neste avsnitt om revisjonsberetning).
Det er altså veldig sjelden at en statsautorisert revisor faktisk er den som gjør revisjonen, men hen står altså som ansvarlig for revisjonen, og bekrefter ved å kontrollere og signere revisjonsberetningen at revisjonen er blitt gjennomført etter gjeldende lover og regler.
Kostnaden for å gjennomføre en revisjon må selskapet dekke selv, og denne vil variere ut i fra størrelsen og kompleksiteten til selskapet.
Alle revisjonspliktige foretak må sende inn årsregnskapet sammen med en revisjonsberetning. Revisjonsberetningen offentliggjøres sammen med årsregnskapet.
Hva er revisjonsberetning
En revisjonsberetning er et dokument som legges ved en uført revisjon som oppsummerer resultatet av revisjonen. Dette inkluderer å påpeke eventuelle svakheter, feil og mangler, og hva som følgelig må utbedres.
Hensikten med revisjonsberetningen er å bekrefte at revisjonen er gjennomført slik den skal, etter de gjeldende lover og forskrifter, og i tråd med god revisjonsskikk. God revisjonsskikk innebærer å følge Revisjonsstandardene, forkortet ISA: International Standards on Auditing.
Ifølge Revisorforeningen, skal den som gjennomfører revisjonen (og den som signerer revisjonsberetningen) fokusere på å:
- Avdekke og anslå faren for feilinformasjon i årsregnskapet, og innhente tilstrekkelig med informasjon for å sikre at både utilsiktede feil og eventuelle bevisste utelatelser blir oppdaget.
- Planlegge og gjennomføre revisjonhandlinger som er relevante og hensiktetsmessige med hensyn til det spesifikke selskapet, basert på forståelsen av selskapets egen interne kontroll (av årsregnskapet). Dette innebærer blant annet å evaluere om de anvendte regnskapsprinisppene er de riktige å bruke, og hvorvidt de vedlagte noteopplysningene er tilstrekkelige og troverdige.
- Avgjøre om ledelsen i selskapet har rett i at det fortsatt er forutsetning for videre drift (dersom de hevder det). Dette gjøres i årsberetningen, basert på årsregnskapet/resultatet av revisjonen. Dersom revisjonen avdekker tvil om forutsetningene for videre drift, skal det vises til hva i årsregnskapet som skaper denne tvilen, og hva som kan gjøres for utbedre situasjonen (altså at konklusjonen av revisjonen blir positiv – at det finnes forutsetninger for videre drift).
- Gi en helhetlig vurdering av årsregnskapet, og slik svare på om innholdet, strukturen og noteopplysningene gir et korrekt og sannferdig inntrykk av de transaksjonene som ligger til grunn for regnskapet.
- Revisjonsberetningen legges ved årsregnskapet når det leveres til Regnskapsregisteret (som er en del av Brønnøysundregistrene).
Hvorfor utføres revisjon
En revisjon utføres for å kvalitetssikre at tallene som selskapet rapporterer inn er korrekte. En revisjon kontrolleres av en uavhengig part, og fungerer slik som et kvalitetsstempel for investorer, kunder, myndigheter eller finansinstitusjoner.
Hvem må gjøre revisjon
Alle stiftelser, ASA og finansforetak (banker, forsikringselskaper o.l.) har revisjonsplikt – uavhengig av størrelse.
Små selskaper, med organisasjonsformen AS, enkeltpersonforetak, NUF, ansvarlig selskap (ANS/DA) og Samvirkeforetak (SA) har i utgangspunktet revisjonsplikt, men kan velge bort revisjon dersom de har verdier under følgende terskelverdier (2023):
- Driftsinntektene er under 7 millioner kroner
- Balansen viser eiendeler under 27 millioner
- Gjennomsnittlig antall ansatte er under 10 årsverk
- OBS: De nevnte regnskapspliktige organisasjonsformene (som AS og NUF) må altså aktivt velge bort revisjon for å være fritatt.
Dette kan de for eksempel gjøre i forbindelse med registreringen av selskapet eller ved en ekstraordinær generalforsamling, dersom selskapet har verdier under terskelverdiene nevnt ovenfor. Du endrer på om selskapet har revisor eller ei i skjemaet samordnet registermelding.