Samvirkeforetak
Samvirkeforetak (SA) er en spesiell form for organisasjon eller selskapsstruktur som har som hovedmål å fremme interessene til sine medlemmer, som typisk er leverandører eller kunder av foretaket. Denne organisasjonsformen er særlig vanlig blant bønder som samarbeider for å administrere og forbedre gårdsdriften, men den blir også hyppig brukt av veilag, grunneierlag og andre lignende sammenslutninger.
En av de mest karakteristiske egenskapene ved samvirkeforetak er at alle medlemmene eier en like stor andel av organisasjonen. Dette er i sterk kontrast til aksjeselskaper (AS), der eierandeler kan variere og bli kjøpt og solgt. I et samvirkeforetak er medlemmene medeiere, og hver enkelt har en stemme i beslutningstaking, uavhengig av hvor mye de har bidratt økonomisk.
Her er noen viktige kjennetegn ved samvirkeforetak:
-
Kapitalkrav: Samvirkeforetak har ikke et formelt krav om en minimumskapital ved opprettelse, slik som aksjeselskaper. Imidlertid krever det at det er tilstrekkelig "en forsvarlig mengde egenkapital" til stede for å støtte driften og målene til foretaket.
-
Samarbeid fremfor profitt: Formålet med et samvirkeforetak er ikke primært å generere profitt, men heller å fremme samarbeid og forbedre produkter eller tjenester til fordel for medlemmene. Dette skiller seg fra aksjeselskaper, som ofte har som hovedmål å maksimere profitten for aksjonærene.
-
Juridisk egenkapital: Et samvirkeforetak er en egen juridisk enhet som er uavhengig av eierne eller medlemmenes personlige økonomi. Dette betyr at organisasjonen selv kan inngå kontrakter, eie eiendom og ha egne juridiske forpliktelser.
-
Medlemskap: Hvem som helst som kan få ivaretatt sine interesser av foretaket, har anledning til å søke om medlemskap. Det er vanligvis en saklig grunn som må oppgis for å nekte noen medlemskap. Dette skiller seg fra aksjeselskaper, som ofte har et begrenset antall aksjer eller eierandeler som bestemmes av eierne og kan selges.
-
Ansatte eiere: I et samvirkeforetak er det mulig for eierne å være ansatt i organisasjonen. Så lenge disse eierne tar ut en tilstrekkelig lønn, har de de samme rettighetene som andre ansatte når det gjelder sykepenger, dagpenger og pensjon. NAV dekker sykepenger fra dag 17; de første 16 kalenderdagene er det arbeidsgiveren som skal betale sykepenger.
-
Ikke-investorvennlig: Samvirkeforetak er generelt ikke investorvennlige. De kan ikke enkelt kjøpes opp av eksterne aktører, og en grunnleggende regel er at alle eiere eller medlemmer skal behandles likt og ha lik innflytelse. Dette betyr at alle medlemmer har én stemme på årsmøtet, uavhengig av størrelsen på deres eierandel.
-
Overskudd og formue: Overskuddet eller formuen som genereres av et samvirkeforetak, tilhører foretaket i stedet for individuelle medlemmer. Andelen av overskuddet som blir utbetalt, blir bestemt av hvor mye hvert medlem har kjøpt eller solgt til organisasjonen. Dette kan variere fra medlem til medlem, og slike detaljer spesifiseres vanligvis i foretakets vedtekter.
Driften av et samvirkeforetak er basert på prinsipper om samarbeid, delt ansvar og likeverdighet mellom medlemmene. Overstyringen av organisasjonen ligger i årsmøtet, som er tilsvarende generalforsamlingen i et aksjeselskap. Alle medlemmene har rett til å delta og stemme på årsmøtet.
Styret i et samvirkeforetak, som velges av årsmøtet, har det øverste ansvaret for driften og forvaltningen av organisasjonen. Styret utnevner også en daglig leder, som er pålagt å være til stede i et samvirkeforetak.
Mens samvirkeforetak har bokføringsplikt, har de i utgangspunktet ikke en fullstendig regnskapsplikt. Imidlertid, hvis omsetningen overstiger en viss grense, for eksempel 2 millioner kroner, kan de bli pålagt å føre full regnskap og eventuelt revisjon, forutsatt at visse kriterier er oppfylt.