Tap på fordring

 

Tap på fordring i regnskapet oppstår når man innser at en utestående betaling, som regel en kundefordring, ikke vil bli innfridd. En kundefordring er pengene et selskap har til gode fra en kunde som har mottatt en faktura for varer eller tjenester. Hvis kunden unnlater å betale denne fakturaen, kan dette tapet på fordringen føres som en kostnad i regnskapet, men det er underlagt bestemte regnskaps- og skatteregler.


Når et foretak fakturerer en kunde, blir fakturabeløpet og merverdiavgiften (mva) på fakturaen regnet som inntekt for foretaket, og mva-beløpet må betales inn til myndighetene, selv om kunden ikke har betalt fakturaen. Dette kan skape en finansiell utfordring for leverandøren, særlig når en kunde misligholder betalingen. For å lette denne byrden tillater skattereglene i visse tilfeller at foretaket kan tapsføre fordringen. Dette betyr at inntekten og den skyldige mva fra den opprinnelige fakturaen blir reversert i regnskapet, og tapet føres som en kostnad under "Tap på fordring" i næringsoppgaven.

For at et foretak skal kunne tapsføre en fordring og få skattefradrag for dette tapet, må det vurderes som sannsynlig at pengene ikke vil bli betalt. Det er imidlertid viktig å følge skattereglene nøye for å kvalifisere for et slikt fradrag. Det er tre hovedkrav som må oppfylles for å få skattefradrag for tap på en ubetalt faktura:

  1. Realisasjonskravet: Dette krever at foretaket har gjort en betydelig innsats for å kreve inn betalingen uten suksess. Dette kan omfatte å ha sendt purringer og inkasso minst tre ganger og at det har gått minst seks måneder siden forfallsdatoen. Alternativt kan det være at kunden har gått konkurs uten at det er dekning for kravet i konkursboet, eller at det er offentlig bekreftet at debitor er insolvent.

  2. Virksomhetskravet: Kravet her er at den som krever fradrag for tapet må drive næringsvirksomhet, og at fordringen er direkte relatert til denne virksomheten. Dette betyr at private salg utenfor næringsvirksomheten ikke kvalifiserer for fradrag.

  3. Tilknytningskravet: For å få fradrag etter skatteloven må tapet ha en direkte tilknytning til foretakets virksomhet. Dette kravet er som regel innfridd når fordringen gjelder varer eller tjenester som er en del av foretakets ordinære salgsvirksomhet.

Disse reglene sikrer at bedrifter kan håndtere økonomiske tap på en rettferdig og systematisk måte, samtidig som de opprettholder en forsvarlig finansiell forvaltning.