Skatteetaten

Skatteetaten er en offentlig etat som spiller en avgjørende rolle i finansieringen av den norske velferdsstaten. Med omtrent 7 000 ansatte har Skatteetaten ansvar for å fastsette og innkreve skatter og avgifter. De fire mest gjenkjennelige oppgavene som Skatteetaten håndterer er utstedelse av årlige skattekort, skattebetaling, innlevering av selvangivelse (skattemelding), og utarbeidelse av skatteoppgjør, som er resultatet av innbetalt skatt og innlevert selvangivelse/skattemelding. Men før vi dykker dypere inn i dette, la oss ta et øyeblikk til å se på begrepet skatt generelt.

Skatt representerer pliktige innbetalinger til staten og kommunen fra enkeltpersoner, bedrifter og andre skattepliktige. Skatt kan omfatte direkte skatt på inntekt og overskudd fra næringsvirksomhet, samt indirekte skatter som for eksempel merverdiavgift (moms). Disse skattemidlene brukes til å finansiere samfunnets fellesgoder, som veier, helsevesen, utdanning, pensjoner og forsvar.

Skatteetaten opererer innenfor rammene av Skatteloven (Lov om skatt av formue og inntekt), som fastsetter skatteplikten for privatpersoner, bedrifter og organisasjoner i Norge. Skatteloven omhandler en rekke skatteelementer, inkludert inntektsskatt, formuesskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og tonnasjeskatt til staten. De faktiske skattesatsene fastsettes årlig av Stortinget, kommunene og fylkeskommunene. Den nåværende Skatteloven ble vedtatt i 1999 og trådte i kraft 1. januar 2000.

Skattekort:

Skattekort er relevant kun for lønnsmottakere og ikke for selvstendig næringsdrivende. Et skattekort er et elektronisk dokument fra Skatteetaten som angir hvor mye din arbeidsgiver skal trekke i skatt fra din lønn før den utbetales til deg. Arbeidsgiveren din laster ned skattekortet ditt fra Skatteetaten, og du får beskjed når det er tilgjengelig og når det er lastet ned av arbeidsgiveren din.

Skattekortet inneholder informasjon om hvilken tabell som skal brukes for å beregne skatten din (tabellkort) og hvilken skatteprosent som skal brukes for annen inntekt (prosentkort). Skatteetaten forklarer det på denne måten:

- Tabellkortet baseres på forholdet mellom inntekt og fradrag. Jo høyere din månedlige inntekt er, desto mer vil skatten trekkes. Dette sikrer at risikoen for at du betaler for mye eller for lite skatt blir redusert.

- Tabellkortet skal bare brukes av din hovedarbeidsgiver. Hvis flere arbeidsgivere bruker tabellkortet ditt, kan det resultere i feil skattetrekk og mulig restskatt. Andre arbeidsgivere bruker derfor prosenttrekk, som også er angitt på skattekortet ditt. Den angitte prosentsatsen på skattekortet baseres på dine forventede inntekter. For inntektsåret 2024 beregnes skattetrekket basert på din inntekt i 2023, pluss forventet lønnsvekst (4,2 prosent i 2024).

Når du først søker om et skattekort, må du oppgi din forventede inntekt. Etter det fornyes skattekortet ditt automatisk hvert år. Hvis du ikke har et gyldig skattekort, trekkes det automatisk 50 prosent skatt fra lønnen din.

Skattebetaling

Både lønnsmottakere og bedrifter betaler inntektsskatt. Privatpersoner betaler inntektsskatt, mens bedrifter betaler selskapsskatt (22 prosent i 2023 og 2024).

Privatpersoner betaler mer skatt jo høyere inntekt de har, noe som kalles en progressiv skatt. Selskapsskatten, derimot, har en flat skattesats uavhengig av omsetning. Uansett hvor stor bedriftens omsetning er, er skattesatsen den samme.

Privatpersoner som også er selvstendig næringsdrivende, beskattes sammen med sin annen personinntekt, for eksempel lønn fra en ordinær jobb. Selvstendig næringsdrivende, inkludert enkeltpersonforetak, betaler mellom 30 og 50 prosent i skatt. Dette skyldes at det påløper trygdeavgift og trinnskatt på inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet. Den trygdeavgiften trekkes fra lønnen i en vanlig jobb.

For å illustrere hvordan betalingen av skatt fungerer, kan vi bruke inntektsåret 2024 som et eksempel.

Skatteoppgjøret:

Skatteoppgjøret er en oversikt over beregnet skatt, som viser hvor mye du

 eventuelt har til gode (fordi du har betalt for mye) eller hvor mye du eventuelt skylder (restskatt). Skatteoppgjøret sendes ut årlig av Skatteetaten til både personlige skatteytere, bedrifter og andre skattepliktige.

Du får beskjed via SMS og e-post når skatteoppgjøret er tilgjengelig, og du kan logge deg inn på Skatteetaten.no for å få tilgang til det. Tidspunktet for når skatteoppgjøret er tilgjengelig avhenger av når skattemeldingen sendes inn, men det skjer vanligvis mellom slutten av mars og slutten av oktober. (For selskaper blir skatteoppgjøret ofte tilgjengelig i oktober, men det kan komme tidligere hvis en ny skattemelding er sendt inn.)

Skatteoppgjøret blir generelt sendt ut når skattemeldingene blir utdelt, og Skatteetaten gir følgende informasjon:

- De første skattemeldingene blir sendt til lønnsmottakere og pensjonister fra 14. mars, og alle skal ha mottatt skattemeldingen sin innen 31. mars.
- Skatteoppgjøret starter igjen etter sommeren, fra 16. august, og fortsetter gjennom høsten. Næringsdrivende får vanligvis sitt skatteoppgjør innen utgangen av oktober, selv om tidspunktet for tilgjengelighet avhenger av når skattemeldingen er sendt inn.

Dette gir en oversikt over hvordan Skatteetaten spiller en sentral rolle i finansieringen av den norske velferdsstaten ved å fastsette og innkreve skatter og avgifter fra enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Skatteetaten håndterer også oppgaver som skattekort, skattebetaling og skatteoppgjør for å sikre en rettferdig og effektiv skattesystem i Norge.